|
Prosjekter
PML Endeavour
Mitt neste byggeprosjekt
 Dette nydelige settet fra Public Missiles vil bli mitt neste bygg. Det består av en meget sterk kropp som produsenten betegner som "Qantum" tube. Det tåler det meste både av slag og støt. Finnene er todelte og laget av glassfiber. Så dette vil bli en rakett som tåler en trøkk. (Noen det kan bli mange av når man driver med denne hobbyen:-)
De har utviklet et såkalt "Piston EjectionRecovery" system som følger med deres raketter. Det er et system for utskytning av fallskjerm. Med noen modifikasjoner har jeg funnet dette veldig godt egnet til mitt formål.
Har du lyst il å vite litt mer om dette eller andre PML byggesett er det bare å stikke innom nettstedet deres: PML
20.01.2006
Da er jeg kommet godt i gang med byggingen av min Endeavour. Skal man bygge en slik rakett bør man sørge for å ha rikelig med Epoxy. Jeg benytter Epoxy med 12. min herdetid på det meste. Finnene krever mye liming både på utsiden og innsiden av kroppen. Finnene går gjennom kroppen og skal dermed også limes til motor tuben inne i raketten. Mye arbeid på halepartiet. Men solid blir det! Det trengs når kroppen utsettes for opptil 6,2 G og hastigheter på opptil 350km/t. Dette er beregninger jeg har gjort om jeg benytter en 2 grain Pro-38 motor. Stighøyden vil da bli ca. 400 m.
Bilde av det halvferdige halepartiet.
24.01.2006
Brukte opp mine siste rester av 12 min. epoxy på halefinnene. I påvente av ny forsyning fra Deepsky Rocketshop bestemte jeg meg for å se litt på montasje av elektronikk. Benytter en G-wiz Deluxe 800. Den aktiveres ved launch (ved 0,5 G). Når raketten har nådd toppen av banen og har mistet all G-kraft, og samtidig tipper over, utløser den en ladning med svartkrutt som skyter toppen av raketten slik at fallskjermen foldes ut. Man kan også lese av høyden på enheten etter landing. Siden vekt er et tema vurderte jeg å montere G-wiz og batterier på en finér-plate. Var desverre tom for finér men fant en aluminiumsplate som jeg hadde liggende. Etter boring av huller og finsliping av den fikk jeg den ned i 50 gram. Ganske akseptabelt. Man tenker jo mye vekt når man holder på. Høydemeter å hente der:-) På følgende to bilder kan dere se hvordan jeg monterer elektronikken. God plass i kroppen på et 4 tommers PML sett. Som dere ser av bildene har jeg to løse ledningsender. Der skal det sitter en bryter som jeg plasserer på utsiden av kroppen for å armere elektronikken før launch.
Batterier
Som dere ser benytter jeg to 9 volts batterier. Det ene er for elektronikken, mens det andre utelukkende er for å fyre av pyro-ladningen som skal skyte av toppen. Jeg har utviklet en egen tenner som (hittil) har vist seg veldig pålitelig for slike 9 volts batterier.
 
07.03.2006
 Endeavour leveres med et kombinert motor adapter, 38/54mm. Da jeg benytter en 38mm passer det ikke å benytte standard motor retainer. (En motor retainer er en anordning som holder motoren på plass så den ikke skal falle ut under flight) Jeg måtte lage en egen retainer hvor skruefestene kommer utenfor 54mm adapteret. Men det gikk greit. En passe stor aluminiumsplate, en god løvsag, en god fil og en passe porsjon med tålmodighet gjorde underverker. Se bilde. Har du planer om å lage en lignende retainer kan du finne en tegning her.
Jeg planlegger å benytte kno3/sukker drivstoff for å få denne i lufta. Har en 38mm, 4 grains, Purple Stuff aluminiums casing med ståldyse som jeg bestilte fra Aerocon. Hadde en litt mindre motor av denne typen tidligere (2 grains) som fungerte perfekt.
Bob Fortune, Aerocon lovte meg at denne skulle være tilstrekkelig for denne raketten. De regner at en sucrosemotor kan gi 70% av den ytelsen de vanlige kommersielle svartkrutt motorer gir.
 Under er et bilde av verktøyene jeg benytter når jeg lager drivstoffkjerner til disse motorene. Alt verktøy er laget selv av solide papprør,
trepinne og et lite trestykke som endeplugg. Følger James Yawns metode når jeg tilvirker kjernene.
NYHET: For oss som bor i Norge er det vanskelig å få tak i Karo Syrup. (En sirup fremstilt av mais). Jeg fant en flaske Parade Syrup på Ultra forleden. Etter en kjapp test ser denne ut til å fungere rimelig bra.
Dette er en av de tryggeste måtene å tilvirke slikt drivstoff på. Lager man små mengder av gangen, (F.eks halvparten av den porsjonen Jimmy foreslår), er det ganske ufarlig om man i tillegg følger alle hans sikkerhetsprosedyrer.
Et core-tool som lager et langsgående hull i kjernen, et forsterket papprør/phenolic og en endeplugg. Endepluggen har jeg valgt å gjøre flat på en ende og konet innover på den andre siden. Dette for å snu den slik at jeg kan lage ende-kjernen som skal litt ned i dysen konisk.
Oppskyting på Våvatnet 28. mai 2006
Litt større bilder og mer informasjon om flight finner du her
Knut Gangåssæter
|
